KAPITTEL 6.7.
Anke til Personvernnemnda 3.4.2018





Datatilsynet / Personvernnemnda
Postboks 8177   Dep
0034  OSLO
                                                                                                                               Sak 15/01325-9/TJU



                                                           PÅKLAGE til Personvernnemnda
                                                                                      av
                                                                      Vedtak om pålegg
                                                                             vedrørende 
                                               Overgrepsboka Kollega-Bok 3  www.offentlig.info


Jeg mottok 15.03.2018 Datatilsynets vedtak av 09.03 2018 mot Overgrepsboka Kollega-Bok 3.  Det antas
herfra å være denne som menes siden det er den boken som er utlagt på www.offentlig.info og som sådan i
seg selv er boken i den multimodale utgivelsen, men hvor også 3 andre bøker, linker, filmer etc. åpnes ved å
trykke på dem.  Overgrepsboka finnes også i Pdf-format slik Datatilsynet viser til, og også som helt vanlig utgitt
bok i papirformat som de øvrige: ISBN 978-1-36-615591-7.  Overgrepsboka www.offentlig.info er en samlet
multimodal sakprosautgivelse og er min Selvbiografi. 

Datatilsynets angivelse midt på side 3 at Overgrepsboka kun er en kopi av nettsiden i pdf-format er således
uriktig.  Den er en utgitt bok i papirformat.  Bokens kapitler er som Datatilsynet påpeker gjengitt som
undersider på www.offentlig.info, - selvsagt.  Dette har sammenheng med at å bla i boken på den måte kan
gjøres direkte fra innholdsfortegnelsen til venstre der.  Ikke så uvanlig metode på nettet.  Endatil PowerPoint er
oppbygget slik, og jeg kunne sikkert brukt den plattformen hvis det ikke var fordi jeg har utviklet min egen
plattform gjennom adskillige år som nettredaktør.

Datatilsynet snakker konsekvent om "hjemmeside" og "nettstedet" utover i Vedtaket uten å ta til seg at
bokutgivelsen ikke handler om et nettsted, men om en bok.  Videre omtale er "e-bøkene" og "pdf-format".  Jeg
ser ikke noe sted at boken omtales som utgitt bok, eller med sitt ISBN-nummer.  Datatilsynet bedriver altså
direkte underslag av essensielle fakta når de fatter vedtak.

Det fremgår tydelig nøyaktig midt på side 10 i Vedtaket at det er Overgrepsboka Kollega-Bok 3 som
vedtaksbehandles.  Dette er en klar sensur fra Datatilsynet av boken/bokutgivelsen.

Det synes ikke å være noen endring i Datatilsynets argumentasjon i forhold til Personvernnemnda sin tidligere
opphevelse av det forrige vedtaket fra Datatilsynet.  Hvis man ser bort fra at vedtaket nå har blitt på hele 17 -
sytten - sider.  Og adskillig bortkastet arbeidstid på det offentliges bekostning.  Gadd å vite hvor mange timer
og arbeidsdager som er misbrukt til dette derfra for å beskytte offentlig kriminalitet.  Det sees ikke noe nytt i
dette siste vedtaket, bare en ny vri på ordene.

Datatilsynet innledning i vedtaket om hva saken gjelder er fullstendig misforstått.  Det vites godt at Harkestad
ikke "publiserer opplysninger og vurderinger av offentlige ansatte på sine hjemmesider" slik Datatilsynet
inngir.  Dette er ikke 'Legelisten'.  Harkestad publiserer derimot sine utgitte bøker på en rekke nettsteder på
internett, og også åpent på forlagets egne sider til hel og delvis lesing der såvel som i Kollega Bokhandel.  Intet
av dette er verken skjult eller hemmelig på noe vis.  Tvert om.

Meget enkelt sagt er Overgrepsboka utgitt og plikteksemplarene ligger på Nasjonalbiblioteket.  Boken er nr 3 i
en foreløpig serie på 4 utgitte bøker og hvor nummer 5 er på manuskriptstadiet.  Overgrepsboka kan ikke tas
ut av serien.  Den er midterste bok i en litterær kunstnerisk selvbiografisk pentalogi.

Bøkene ligger varierende helt og delvis tilgjengelig på internett.  Det er korrekt når Datatilsynet forteller at
Overgrepsboka først lå på www.kollega.info.  Alle bøkene har lagt der etter tur.  Overgrepsboka
www.kollega.info ble brukt for fortløpende arbeid med manuset til Overgrepsboka.  Det er en forfatters valg hvor
man bearbeider sitt manus på blokk eller nett.  Manuset ble opprinnelig lagt ut med nytt kapittel ukentlig som en
føljetong for adskillige interesserte, også i interaktiv forstand med en rekke tilbakemeldinger.  Derpå ble de
utgitt som normalt på forlaget, - det er fullt lovlig å være utradisjonell i kunstnerisk virksomhet i verks tilblivelse. 
Forlengst er www.kollega.info omgjort til Kollega Bokhandel og bøkenes innhold er flyttet til bl.a. offentlig.info.

Nå kan det se ut til at Datatilsynet har vedtatt at 4 personer skal anonymiseres.  Det er utgitt en rekke
selvbiografier hvor alle navn gjøres kjent og hvor deres gjerninger og ugjerninger berettes under deres fulle
døpenavn.  Og både Bibelhistorien og Kongesagaene likedan.  Jeg har nylig lest 2 slike nyere selvbiografier
med adskillig positiv presseomtale og som også kommer fra tilsvarende fylkeskommunale varslere som meg
selv i hhv Hedmark fylkeskommune og Aust Agder fylkeskommune.  Det gjøres her en svært utstrakt bruk av
alle de involvertes både tittel og døpenavn, - fullt lovlig, - og hvor helt vanlige ansatte i fylkeskommunene
fremstilles uten omsvøp i det lys forfatterne har opplevd dem.  Likhetstrekkene til mine bøker er slående :

"Hubred-saken : en mot alle - alle mot en : en varslersak i Hedmark fylkeskommune" 
Håkon B. Hubred,  ISBN: 9788230323861  /  2013

"Løper og bonde mot fylkeskongen og alle hans springere, et helvete for den som tør å hevde sin rett!"
L.K. Harris Lilleholt,   ISBN: 9788230016367  /  2017

Sistnevnte finnes også hos Bokklubben.  Navn på fylkeskommunalt ansatte i bøkene deres er ikke på noe vis
anonymisert slik Datatilsynet forlanger av meg.

Begge disse bøkene inneholder dessuten de herligeste karikaturtegninger av de medvirkende til allmenn spott
og spe.

Hva angår faksimilen av min 'politianmeldelse' av de 4 personene er anmeldelsene som vist tidligere endret av
politiadvokat til noe jeg ikke har kjennskap til.  Faksimilen av anmeldelsen i boken er således kun 'Anmeldelse'
og ikke en reell eksisterende anmeldelse.  Det er også av akkurat den grunn viktig å dokumentere i
Overgrepsboka at politiet endrer anmeldelser om begåtte overgrep etter eget forgodtbefinnende hvoretter
anmeldelsene kan henlegges som 'intet straffbart'.  Godt dokumenterte overgrep fra overgripere på topp i
samfunnet endres bevisst fra politi, statsadvokat og rettsvesen til 'anmeldelse' og den lille mann sitter hjelpeløs
tilbake.  Det er velkjent at de beskytter hverandre slik, og som Datatilsynet nå viderefører. 

Den type kriminalitet fra dem som skulle beskytte borgerne er viktig å fremføre kunstnerisk og blir gjort både
litterært, på teater, ofte i adskillig latterliggjort utgave i revyer, ved karikaturtegning, musikalsk og i media ellers. 
Forfatteren sin språkbruk, innlevelse og engasjement skiller seg overhodet ikke ut på noen som helst måte.

Hva gjelder den vedtaksbelagte ytringen "Anmeldte overgripere" må jeg henvise til min forrige innsendte
definisjon av ordet overgrep til Datatilsynets forrige vedtak.  Selv om Datatilsynet måtte mene noe annet så er
gjeldende offisiell definisjon følgende når man ser bort fra Datatilsynets åpenbare forsøk på innsnevring av det
norske språk :

Definisjon
Overgrep er:  "Inngrep i, eller krenkelse av andres rettigheter." Igjen definert slik:
Ø "Inngrep er det å gripe inn, innblanding, et inngrep i privatlivet"
Ø "Krenkelse vil si å ydmyke og såre et annet menneske."
"Overgripere" blir da personer som utfører en inngripen i og/eller en krenkelse av andres rettigheter.
Det er direkte feildefinisjon av ordet "overgripere" i det norske språk fra Datatilsynet når de hevder at det er
"uthengning" når ordets betydning ellers defineres så mildt og bredt som personer som gjør "inngrep i, eller
krenkelse av andres rettigheter".  At saksbehandlere i Datatilsynet har sine egne personlige preferanser burde
ikke forekomme i Vedtak derfra.

Dersom Datatilsynet innsnevrer overgrep til å være f.eks. kun seksuelle overgrep blir det å tilpasse ordet til
dagens aktuelle #metoo.  Jeg vil minne om at det finnes mentale overgrep som ikke er så uvanlige på
arbeidsplasser, likeså psykiske overgrep til skyld og frykt, manipulerende overgrep for kontroll av ansatte, det
finnes verbale overgrep, og det finnes rent fysiske overgrep.  Omsorgsvikt, neglisjering og forsømmelse er
andre former for overgrep.  Osv.

Det må påminnes Datatilsynet/PVN at bokens tittel er Overgrepsboka. Da må det nesten kunne forventes at
innholdet handler nettopp om noen av de ovenstående nevnte typer overgrep og om overgriperne. En
fuglebok om Rovfugler uten å kalle dem rovfugler og uten å forklare hvordan de bruker nebb og klør for å rive
i stykker byttet ville neppe blitt leseverdig eller faglig forankret.  Det er endatil vanlig å filme slikt makabert og
legge ut for all offentlighet i media.  Det er ikke "uthengning" å kalle Hr. Fugl Gribb for rovfugl, og det er ikke
"uthengning"  å kalle Hr. HR-direktør Geir Davidsen for overgriper når han gjør "inngrep i, eller krenker andres
rettigheter" når det er den faktiske definisjonen på de begåtte overgrep fra ham m.fl.

I all mulig sammenheng, og spesielt i en litterær kunstnerisk selvbiografisk pentalogi, er forfatteren selvsagt i
sin fulle rett til å både referere, og gi sakprosaisk, beskrivende fortelling, om personer som gjør "inngrep i, eller
krenker andres rettigheter", - det være seg fra en imaginær 'anmeldelse' eller ei.  Dette har overhodet intet
med å "behandle personopplysninger" å gjøre slik Datatilsynet fremsetter.

Det må presiseres at når 'anmeldelsen' av overgrepene er henlagt og avvist ut fra at det "ikke var rimelig grunn
til å etterforske om det forelå straffbare forhold" og etter 2 ulike bevisste feilregistreringer fra politiet av hva
anmeldelsen gjaldt så finnes det ingen anmeldelse eller "mistenkte" i saken slik Datatilsynet omtaler i sitt pkt. 8
i Vedtaket.  Ved den type kriminelt bedrag fra politi/rettsvesen gjenstår 'anmeldelsen' kun å være en forfatters
åndsverk på lik linje med øvrig innhold og kan gjengis som sådan siden anmeldelsen med den ordlyd den ble
innlevert som ikke har vært brukt i strafferettslig sammenheng.

Dette også sett i relasjon til at forholdet handler om offentlige personer ansatt på både høyere og høyest nivå i
fylkeskommunen.  Ved sammenhengende lesing av alle de 4 foreløpig utgitte bøker vil det tydelig fremgå
hvordan disse 4 'anmeldte' personenes ulovlige handlinger er styrende for, og styrer, hvordan fylkeskommunen
driver på kriminalisert vis overfor ansatte.  Det fremgår helt tydelig hvordan disse 4 sine overgrep danner
forløpet for reaksjonene fra fylkesdirektørene, fra fylkesrådmannen, fra fylkesordføreren og fra totalt ca 100
fylkespolitikerne.  Det er opplevd en frykt fra alle disse å gripe fatt, hvorav noe er redsel for selve systemet
nedenfra avdelingsledere og rektorer, og til en adskillig større frykt for fylkets HR-direktør og fylkets HR-sjef. 
Jeg påviser direkte hvordan disse ansatte og byråkratene uten egentlig makt, likevel er dem som styrer
fylkeskommunen fra innsiden over en minst 20-årsperiode med skiftende politikere som derav har mistet den
styringen de vitterlig skulle utøvd.  Dette er altså personer med betydelig makt og påvirkningskraft i det
offentlige, - og ikke bare uskyldsrene offentlig ansatte slik Datatilsynet foregir og toer deres hender som. 
Varsling i media og litteratur om slike forhold er ønsket av samfunnet og en viktig 'ryddesjau'.

I sammenhengen er navn uhyre viktig å formidle slik at ikke foranløpende eller kommende personer i samme
stilling mistenkes for noe galt.  Å angi overgripernes tittel og døpenavn er en direkte beskyttelse fra forfatterens
side av uskyldige i samme stilling og/eller med samme navn.  Og vil i tillegg være korrekt i historisk
sammenheng.

Det må også klargjøres at det ikke snakkes om privatpersoner.  Det går klart frem at det snakkes om HR-
direktør Geir Davidsen, om Rektor Magne Wiik osv.  Som privatperson er alle de omtalte fullkomment
uinteressante.  Det er deres offentlige rolle og utøvelsen av denne rollen Overgrepsboka omhandler.  Det er
derfor uredelig av Datatilsynet å gjengi direkte feil fra forsiden av nettutgaven slik:
i. «Geir Davidsen»
ii. «Johan Julius Meyer»
iii. «Magne Wiik»
iv. «Ståle Brattebø»
På forsiden står derimot følgende titler angitt:
«HR-direktør Geir Davidsen»
«HR-sjef Johan Julius Meyer»
«Rektor Magne Wiik»
«Avdelingsleder Ståle Brattebø»

I faksimilen av 'anmeldelsen' (faksimile i Overgrepsboka kapittel 1) forholder dette seg nødvendigvis
annerledes siden dette er en gjengivelse av det som var ment å være en anmeldelse. 

Men Datatilsynet gjør altså sitt Vedtak pkt. 1a) i., ii., iii. og iv. ved bevisst å referere uriktig fra den multimodale
bokutgivelsen.  (Lenger ute på s.11 har riktignok Datatilsynet klart å skrive korrekt, hvilket viser at ovenstående
feilaktige sitat fra Datatilsynet er gjengitt korrekt fra meg.)

Datatilsynet hevder at denne opplistingen på forsiden er uten kontekst.  Det som fremgår i nettutgaven er at
dette er hhv. overskriften og innholdsfortegnelsen til Kap.1.  Til læring for Datatilsynet:  Det er neppe særlig
vanlig å utdype i overskriften eller finne konteksten i selve overskriften.  Ref. f.eks. Wikipedia:
"En overskrift skal gi en idé om innholdet i en tekst som følger. Overskriften er gjerne fremhevet i
forhold til det øvrige innholdet, som ofte kalles brødtekst. Den kan tillegges en funksjon som
blikkfang og for eksempel være informativ, tankevekkende eller provokativ, alt etter hvilken
sammenheng den står i."

Forfatteren vil fremsette den påstand at overskriften "Anmeldte overgripere" med stilling/navn nettopp er både
blikkfang, og informativ, tankevekkende og provokativ, og gir en idé om innholdet.

Ja - ikke minst tankevekkende.

Datatilsynet angriper og lager vedtak også mot ordbruken at HR-direktør Geir Davidsen er "kriminalisert".  Og
Datatilsynet oppgir nederst på side 12 at "Vi antar meningen er å si at direktøren er kriminell".  Datatilsynet
bør ikke avgi vedtak ut fra sine antakelser om hva som er en forfatters meninger om det ene eller annet.

At Hordaland fylkeskommune som sådan er kriminell finnes det ingen som helst tvil om.  I den forbindelse kan
det også henvises til aktuell NDLA-sak hvor de er dypt involvert i kriminell virksomhet.  Også belagt med at de
nylig har utbetalt en av varslerne 100 000,-.  Brudd mot AML er kriminelt og å begå slike lovbrudd er å
kriminalisere seg.  Erstatningen er i seg selv bra og synliggjør problematikken.  For øvrig er slike utbetalinger
like kriminaliserende.  Det blir utbetalt 'erstatninger' av midler som fylkeskommunen har spyttet inn i foretaket. 
Altså av samfunnets midler, mine og dine, som skulle vært brukt til samfunnsnyttige oppgaver.  Dette til
beskyttelse av de kriminaliserte ledere i fylket sitt personlige private ryggskinn.  Ren kriminell
samfunnsvirksomhet. 

Også i disse sakene blir alle navn offentliggjort via alle media slik jeg har gjort i Overgrepsboka, men da i
journalistisk forstand, og ikke utelukkende i kunstnerisk litterær virksomhet som i min bok, men uansett fullt
lovlig og i tråd med den høyt ønskete ytringsfrihet i landet.

At Hordaland fylkeskommune er kriminell vises også ved de eksemplene om Protokoll, Legejournaler og
Helseregister jeg tar opp avslutningsvis i denne Påklage der Datatilsynet legger seg lavest mulig i terrenget for
å beskytte de kriminelle der og. 

Datatilsynet begrunner vedtaket i bl.a. følgende fra Personopplysningsloven:
§ 2.Definisjoner
I denne loven forstås med:
1) personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson,

2) behandling av personopplysninger: enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling,
registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter,

Det hadde ikke stått mange navn i dagens media og bøker dersom dette lovverket var ment å tolkes slik
Datatilsynet gjør dit hen at ingen opplysninger og vurderinger skal kunne knyttes til enkeltperson.  Da begår
norske media ca 100000 lovbrudd hver bidige dag.

Datatilsynet vet derfor utmerket godt at denne paragrafen ikke har slik gyldighet som de prøver å inngi, men
avløses av denne:
§ 7.Forholdet til ytringsfriheten
For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske
formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13 til 15, §§ 36 til 41, jf. kapittel VIII.

Dersom jeg skulle skrive en bok som også innbefattet Statsminister Erna Solberg sine velgjerninger og
misgjerninger i embetet ville det ikke være særlig interessant for samtid og ettertid å skrive om
'Statsministeren'.  Hvilken Statsminister ville alle lesere da berettiget undres over...?  Og boken ville vært
håpløs historisk.

At fylkeskommunen er kriminell - ja ! - at enkelte stillinger der har kriminalisert seg selv - ja !
Jf. betydningen kriminell vs kriminalisert.  'Å kriminalisere' seg betyr å gjøre seg til gjenstand for mulig
straffeforfølgelse.  Og det har jo disse gjort om enn sakene blir henlagt av korrumpert politi og rettsvesen.  Legg
merke til ordbruken som Datatilsynet referer i Vedtaket pkt. 1b) i. "...fra Hordaland fylkeskommune sin
kriminaliserte HR-direktør Geir Davidsen..."  Det fremgår svært tydelig at det ikke dreier seg om Geir
Davidsen som privatperson, men om Hordaland fylkeskommune sin HR-direktør.  Forfatteren har vært svært
nøye med å angi høytstående tittel hele veien slik at privatpersonen Geir Davidsen m.fl. ikke er nevnt.  Han er
sikkert ingen rovfugl, men en hyggelig spøkefugl privat.  Forfatteren har da snakket med ham lenge på
tomannshånd og har intet imot ham som privatperson.

Presisjon til Datatilsynet/PVN: Kriminalitet/Kriminelle deles pr definisjon opp i en lang rekke hovedgrupper
hvorav forfatterens verk hovedsakelig omhandler kun 5 av dem i Overgrepsboka:
Økonomisk- / Vinnings- / Volds(psykisk)- / Arbeidsmiljøkriminalitet og Dokumentfalsk.

Når Datatilsynet således på side 14 i Vedtaket tar opp om svindel så inngår dette i den økonomiske
kriminalitet som fylket stadig hen bedriver.  At HR-direktøren må navngis følger av de betraktinger jeg ellers
deler i herværende påklage.  Her er det nemlig ikke først og fremst virksomheten som svindler, men derimot
aktuell HR-direktør og Fylkesdirektør sammen med deres advokat-ryggdekning Thommessen.  Dette
fremkommer tydelig i bøkene. 

Videre blir spørsmålet, hva er svindel ?

Definisjoner
Svindel er  "Å ha betalt for noe annet enn antatt."
Ø "Svindel med betrodde midler."
Det at Svein Harkestad påviser og dokumenterer at enkelte høytstående offentlige personer ved "å ha betalt
for noe annet enn antatt" (svindel) har påført, og stadig hen påfører, ham både uberettiget vinning, og også
tap, - er ikke noen "forhåndsdømming" slik Datatilsynet angir, - men fakta som månedlig fremkommer på mine
utbetalingsbilag. Og at de samme personer ved slik svindel har "betalt (Harkestad) for noe annet enn antatt" -
"med betrodde midler" (samfunnets midler) er svært viktig å påpeke og bringe ut til offentligheten.  Faktisk en
ønsket varsling fra samfunnets side.

Det er direkte feildefinisjon av det norske språk fra Datatilsynet når de hevder at Svindel er "nedsettende
ytring", slik de gjorde i det forrige vedtaket eller "henge ut" og "forhåndsdømming" som i herværende vedtak,
når det ellers defineres som "Å ha betalt for noe annet enn antatt", - "med betrodde midler".  Forfatteren er i
sin fulle rett til å berette om at Harkestad ved den type svindel får "betalt for noe annet enn antatt" - "med
betrodde midler". Akkurat det er kun en fortelling og behøves ikke noen domstol å avgjøre faktumet.  Skulle
myndighetene også finne svindelen som lovbrudd så antar jeg at de rydder opp.

Den enkelte saksbehandler hos Datatilsynet sine definisjoner på de begrep Svein Harkestad har brukt har
ingen gyldighet sett i relasjon til hva som er godkjente norske definisjoner av ordene.

Rent faktisk inngår dette i den Varsling mot økonomisk kriminalitet som er ønsket i samfunnet, jf. Regjeringens
Varslingsutvalg.  Som 'ikke-ansatt' lenger oppnås ikke varsling internt.  Det er prøvd til ingen nytte.  Da er det
intet i veien for varsling via media eller i bokform.

Forfatteren tar ikke opp noe som har med enkeltpersoners privatliv/personopplysninger å gjøre.  Det er
fullstendig irrelevant i sammenhengen.  Det tas kun opp forhold hva gjelder deres gjøren og laden i sine
offentlige høyt betrodde stillinger.  Det "behandles" således ikke "personopplysninger" slik Datatilsynet inngir.

Hva gjelder den påståtte ulovlighet av å offentliggjøre forfatteren sin høyst personlige ordbruk om personlige
opplevelser i de inngitte 'anmeldelser' kan ikke jeg noe sted finne at det skulle være ulovlig å rope disse sine
ord ut på torg eller slå opp som teser på alle landets kirkedører. Ordene er aldeles ikke såkalte
"Personopplysninger", men bare helt alminnelige fakta presentert med ord av definisjon som foran beskrevet.
Det ble og innført dødsstraff selv for det å lese Luther sine skrifter i sin tid. Ikke så ukjent straff i enkelte regimer
nå til dags heller for forfattere som skriver om øvrighetspersoner sine overgrep mot innbyggerne. Som er det
forfatteren nå skriver om !  Og som Datatilsynet urettmessig og ulovlig forfølger til bokbål.

Datatilsynet angir også at de mener bøkene har et hevnmotiv, - Datatilsynet bruker endatil ord som en
"personlig vendetta" øverst på side16.  Det er skremmende at Datatilsynet benytter den type ord og viser klart
Datatilsynets holdning til hele saken.  En personlig vendetta er en blodfeide https://snl.no/vendetta hvilket
innebærer at jeg som krenket er pålagt i æresammenheng å ta blodhevn https://snl.no/blodhevn og ta livet av
overgriperne eller slektninger av overgriperne.  Jeg tar avstand fra at Datatilsynet slik forbinder bøkene mine
med fysisk vold.  En slik fremstilling av Overgrepsboka fra Datatilsynet overgår langt mine villeste fantasier og
min helt alminnelige bruk av de vedtaksbelagte ordene og grammatiske bøyninger av disse fullstendig
dagligdagse ord; "overgrep, svindel og kriminalisert" i en saklig kontekst.

Datatilsynet benytter altså langt alvorligere og grusomt ord mot meg - vendetta - som faktisk innebærer drap av
mennesker, enn hva de selv anklager meg i Vedtaket å ha brukt mot noen.  Dette er SKREMMENDE fra
Datatilsynet.  Det er direkte injurierende og ærekrenkende fra Datatilsynet i et offisielt dokument.

Datatilsynet eller andre sine betraktinger slik er for øvrig aldeles likegyldige ang. hva en forfatter har som motiv
eller ei.  Ved å lese bøkene vil den som er litt oppegående raskt oppfatte at den kunstneriske litterære
virksomhet handler om å sette lys på de mørkere sidene ved offentlig ansatte samfunnstopper sin misbruk av
sine stillinger til kriminalisert og kriminell virksomhet.

Overgrepsboka behandler ingen personopplysninger.  Boken navngir i tur og orden overgrep fra
avdelingsleder, rektor, HR-sjef, HR-direktør, politijurister, statsadvokat, sorenskriver, namsfogd osv. som
grunnlag for handlingen i boken.  Dette vil også vært naturlig å gjøre i journalistisk forstand, men bøkene er en
forfatters åndsverk.  At bøkene er gjort tilgjengelig som nettutgaver i hel og delvis utgave og i reviderte utgaver
er fullt lovlig og innenfor en forfatters rett å avgjøre.  Dersom noe i bøkene bryter med Norsk lov har de som
måtte føle seg utsatt for lovbrudd full anledning å gå til søksmål for å oppnå bokbål og erstatning.

Hvorvidt motivet er hevn/vendetta som Datatilsynet angir, eller hvorvidt det handler om offentliggjøring av ren
samfunnskriminalitet som trenger å belyses så detaljert som det er mulig å finne ut av, blir en diskusjon
Datatilsynet og PVN må ta.  Personlig er jeg fullstendig klar på det siste.  Overgrepsboka sin ordlegging er i
pakt med dette og er for øvrig en forfatters beskyttete åndsverk.

Datatilsynet påstår at forfatteren bedriver hevn/vendetta.  Når ordene altså ikke har den definisjon som
Datatilsynet forutsetter i sitt Vedtak så faller den type betraktninger fra Datatilsynet.  Intet av Datatilsynets
vurderinger er korrekte i.o.m. at hele dets grunnlag/forutsetninger er aldeles sviktende. Og hvis Datatilsynet har
tatt seg bryet å lese vil formålet fremgå av flere sitat á la dette:
"..., men derimot kjempet en rettslig kamp mot overgriperne for å få plassert ansvaret der det hører hjemme,
- nemlig hos dem."
Altså ikke hevn/vendetta, men ansvarsplassering.  Hevn/vendetta er noe helt annet. Men definisjonene kan
overlates Datatilsynet å ta til seg. Forfatteren bedriver ikke hevn/vendetta.

Datatilsynets vurderinger bygger på saksbehandlernes personlige definisjoner av forfatteren sin ordbruk.
Forfatteren sin bruk av ordene er til aller beste til allmenn oppbyggelse og samfunnsorientering.

For øvrig er det HFK som driver med hevn. De hevnet seg ulovlig på Svein Harkestad med en avskjedigelse
som aldeles ulovlig gjengjeldelse iht. AML etter at han varslet Fylkesrådmann Rune Haugsdal og NAV om 5
sider med direkte løgner den 21.1.2014 fra HFK sin HR-direktør Geir Davidsen og fra HR-sjef Johan Julius
Meyer til NAV.

I tillegg til tidligere omtalt 'Forening for bedre arbeidsmiljø i Hordaland fylkeskommune' http://hfk.today/ er
vi en lang rekke varslere i landet som har opprettet det landsomfattende 'Varslernettverket'
http://varslernettverket.no/   Den kriminalitet som foregår i landet er der eksemplifisert gjennom flere personlige
historier og bøker.  Enkeltmannsforetaket 'Internet Harkestad' drifter nettstedene og Harkestad selv er sekretær
for begge foreningene.  Behovet for disse viser den alvorlige samfunnsproblematikken dette handler om. 
Således også dagens aktuelle sak hvor det akkurat nå 15.mars 2018 er fremlagt en innstilling fra Regjeringens
Varslingsutvalg.  Disse 2 nettstedene er ikke bokverk og er derfor uten navn på utøverne selv om de kunne vært
der i journalistisk forstand.

Dette betyr at dersom Datatilsynet/PVN vil verne noen så bør de i stedet arbeide for vern av de skadelidte. 
Hva gjelder for Svein Harkestad kan det vises til at Datatilsynet har besørget å gi meg tilgang til en angivelig
'Protokoll' hvoretter jeg mottok et nærmest utvisket eksemplar fra HFK, mens Datatilsynet likevel ikke griper inn
for å gi meg eller skriftekspert tilgang til originalen som kunne vist om dokumentet er ekte.  Hva er formålet med
å pålegge innsyn i kun et dokument av ubrukelig kvalitet?  Er det for å beskytte HFK sin kriminelle virksomhet
som i herværende Vedtak ?

På samme måte har jeg bedt Datatilsynet/PVN/Riksarkivar om hjelp til utlevering av mine legejournaler som
HFK ulovlig besitter i mot klare forbud og et helseregister HFK ulovlig har fremstilt i mot klare forbud i hhv
Pasientjournalloven § 16 og Helseregisterloven § 18.  Begge deler vites innrømmet å befinne seg hos HFKs
advokatfirma.  Dette er bevisste handlinger fra HFK for ulovlig å gjemme unna dokumenter fra fylkeskommunalt
arkiv og Statsarkivet.  Både Datatilsynet og PVN vet MEGET godt at det er HFK selv som besitter disse ved at
de er adv. Thommessen sin oppdragsgiver.  Datatilsynet deltar altså aktivt i å beskytte kriminalitet utført av det
offentlige.  Dette gjenspeiles nå fullt ut i Datatilsynets herværende Vedtak.

Hadde Datatilsynet lagt 17 sider i bordet med pålegg til Hordaland fylkeskommune og til Advokatfirma
Thommessen ang. ovenstående 2-3 forhold så ville Datatilsynet være hakket mer troverdig.  Men Kong Salomo
behandles fullkomment annerledes enn Jørgen Hattemaker.

Herværende Påklage er også en forfatters åndsverk.  Siden Overgrepsboka er under stadig revisjon for
kommende revidert utgave blir Påklagen derfor tillagt i Kapittel 6 DATATILSYNET &
PERSONVERNNEMNDA.

Selv om Harkestad driver en liten mediebedrift så fremgår det klart av www.offentlig.info at det er
Overgrepsboka - jf. overskriften der - og ikke som de øvrige nettstedene av mer medie/journalistisk/informativ
art.  Dette gjenspeiles også i registreringen av virksomheten:
Virksomhet/art/bransje:  Informasjon og kommunikasjon innen IT og nettsider. Forfatter.
Næringskode(r):  90.034  Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen litteratur

For øvrig er det slik at alt som tas opp i Overgrepsboka veier tyngre enn den enkelte offentlig ansatte på høyt
nivå sitt personvern.  Jf. det lovverk Datatilsynet selv henviser til.

Datatilsynet tar seg også den frihet å vurdere Overgrepsboka dit hen at den ikke er en litterær ytring, mangler
litterære sjangertrekk, ikke er litterært nok bearbeidet osv. for Datatilsynet. Datatilsynet bør synliggjøre hvilken
kompetanse Datatilsynet besitter eller har kjøpt av tjenester til å gjøre slike vurderinger.

Det kan synes som Datatilsynet har plukket seg ut mine bøker som en prinsippsak å hugge løs på, og/eller som
egnet til intern opplæring, - spesielt sett i lys av at også det forrige vedtaket besto av en rekke feil og mangler, -
hvilket tilsier at Datatilsynet er ute på juridisk 'øvelseskjøring'.  MEN...  Sensur av sakprosa/selvbiografi fra
Datatilsynet er utilbørlig og ulovlig innblanding i et åndsverk og i strid med ytringsfriheten.  Bøkene er utgitt på
papir og nett utelukkende til kunstnerisk og litterært formål.

Nå har det seg slik at rettslige Kjennelser og andre Vedtak alltid gir grobunn for bedre løsninger.  For ordens
skyld - og for at det ikke skal finnes tvil - er Overgrepsboka nå flyttet til Overgrepsboka.no. 
Av den grunn endres www.offentlig.info til å være en overføringsside inntil jeg gir den et fyldigere innhold om
offentlig info om saken(e) senere hen.  Jeg har jo uansett bruk for flere vinduer ut mot verden.  Jeg håper
Datatilsynet er enig med at bokens tittel i papirutgave og nettutgave nå samsvarer til det bedre.  Da skulle det
ikke være rom for tvil eller misforståelser om at dette er noe annet enn Overgrepsboka.  Overgrepsboka vil
således også bli langt lettere å søke opp via Google og tilsvarende søkemotorer.  Vedtaket tvinger derfor kun
frem fordeler.

                                                                               Svein Harkestad   

Start
WYSIWYG Web Builder