KAPITTEL 6.7.
Kommentar oversendt Personvernnemnda 12.september 2018




Personvernnemnda
Postboks 6805   St. Olavs plass
0130  OSLO


                        KOMMENTAR til Datatilsynets oversendelse til PVN
                         vedrørende Overgrepsboka offentlig.info m.fl.

Jeg antar PVN setter seg grundig inn i tidligere dokument fra min hånd i sin saksbehandling hva gjelder mine tilsvar til ALLE de
ovennevnte saksnumre/vedtak/henvendelser fra Datatilsynet.

Når Datatilsynet i sitt forrige ugyldige vedtak ikke fikk medhold av PVN har de nå fremsatt nye formuleringer og innhold for på nytt å
prøve å oppnå medhold med annen vri.  Dette virker svært lite profesjonelt og er useriøst.  En forfatter kan ikke rette seg etter hva
tilfeldige saksbehandlere til ulik tid måtte finne på for å sensurere og brenne utgitte bøker og/eller sensurere selve innholdet.

Overgrepene og tilknyttet saksutvikling er av offentlig interesse. Det er mange som utsettes for dette og det er viktig at den enkelte
som leser mine bøker får klargjort faremomentene ved Varsling.

Nettopp i akkurat disse tider hvor regjeringens Varslingsutvalg har fremlagt sitt arbeid og hvor høringsfristen aktuelt nok faktisk var nå
3.september 2018 er det viktig at denne type innspill i Varslingssaker som bøkene utgjør får anledning å forbli offentlige.  Dette
handler om slik forfatteren viser gjennom sine til nå 4 bøker den utvikling som fører frem til behovet for varsling og hvordan forløpet og
prosessen har foregått fra start ved første persons overgrep og opp til domstolenes behandling - eller rettere: domstolenes særdeles
manglende behandling - av hele sakskomplekset.  Den avvisning en varsler hele veien utsettes for av det norske rettsapparatet er
viktig å formidle.  Jf. i den forbindelse også NOU 2018: 6 Varsling - verdier og vern.  Her har også forfatteren som sekretær for
Varslernettverket medvirket til det høringssvaret som ligger HER

Jeg vedlegger dette vårt høringssvar og henviser bl.a. til følgende avsnitt på side 3 der:
"Nye rettsregler er helt nødvendig for å sikre varslerne"
Datatilsynets vurderinger av at man har lov å beskrive politikere som overgripere ved navn, men ikke dem som har utført de
overgrepene det fra forfatterens hånd varsles om faller på sin egen urimelighet.  Forfatteren har hele veien beskyttet den/de
alminnelige arbeidstakere som i sin tid har vært utløsende årsak.  Men ad arbeidsgivers overgripere i ledende posisjoner f.o.m.
avdelingsleder/rektor opp til HR-direktør og Fylkesrådmann, samt dommere etc. så har forfatteren valgt å beskrive overgrepene med
fullt navn og stilling.  Og når det er gjort så har det sammenheng med at ikke foregående og/eller kommende uskyldige i overgrep i
de samme ledende stillinger skal kunne mistenkes for de overgrep.

Jf. grundigere utredninger/definisjoner om bl.a. ordene og deres alminnelighet "overgrep, ondskap og svindel" i tidligere innsendelser
- jeg antar at det ikke skal være nødvendig å gjenta.  Hvordan enkelte av overgriperne også kriminaliserte seg selv er og beskrevet.
Jf. Det Norske Akademis ordbok:

Kriminalisere verb   ( https://www.naob.no/ordbok/kriminalisere )
1. foreldet, mest i passiv og i adjektivisk perfektum partisipp drive inn i kriminalitet; gjøre kriminell
2. betrakte, karakterisere, behandle (noen) som kriminell (ved å gjøre handlingene deres ulovlige)
3. jus, om handling gjøre ulovlig (ved lov)

Kriminell adjektiv   ( https://www.naob.no/ordbok/kriminell )
1. som har med forbrytelse å gjøre; forbrytersk
2. om handling så ansvarsløs at det grenser til en forbrytelse; usedvanlig dårlig
3. muntlig, forsterkende, oftest som adverb til adjektiv med negativt innhold svært; kjempe-

Ovenstående uthevelse av definisjonene sier det meste om hva forfatteren legger i begrepene i samsvar med hva som er korrekt i
forhold til norsk språk. 

Det er på ingen måte personopplysninger når forfatteren kobler sine betraktinger til spesifikke navn og hendelser hva gjelder
ansvarsløse og usedvanlig dårlige handlinger at de grenser til en forbrytelse fra f.eks. den øverste fylkeskommunale ledelse
- noe som vitterlig er i offentlighetens (skattebetalernes) store interesse å ha kjennskap til hvordan fylkeskommunal forvaltning skjer
av midlene/skattepengene/pensjonsinnskudd ved nøyaktig de personer/stillinger det gjelder.

Vi som er ofre for overgrep og andre kriminelle handlinger - også slik forfatterens selvbiografi forteller fra det statlige og fra domstoler -
er beskyttet ved traktater fra både FN, EMK og Norsk lov.  I den forbindelse er det klart at det i en selvbiografi er fullt tillatt å bruke
ordene "overgrep, ondskap og svindel" og også "kriminaliserende"  for å beskrive hendelsene og med tittel navngi utøverne - dog mer
diskutabelt uten tittel.  Det er faktisk fullstendig dagligdags at både media, forfattere og såvel Bibelen bruker den type ord i både
pågående og historiske saker og med full tittel og navn - for ikke å si dersom Datatilsynet påla å anonymisere Bibelen fordi den
vitterlig inneholder "Personopplysninger".  Ordene  finnes for øvrig i ordlister og med sine bøyninger i ordbøker og er fullt ut
anvendelige og tillatt i Norsk språk uten sensurmuligheter fra Datatilsynet og PVN.  I så fall må Datatilsynet og PVN få dem strøket
fra ordbøkene før sensur kan gjennomføres.  Dette er på ingen måte "personopplysninger i Personopplysningslovens forstand" slik
Datatilsynet hevder.  Overgrepsboka er kun en selvbiografi som forteller en historie med norske ord om forfatterens egne
opplevelser med bestemte overgripere.

Når Datatilsynet i deres pkt 5 avfeier - det at forfatteren i sitt forsvar for norske ord definerer ordene som brukes - med "polemikk"
forteller dette at Datatilsynets saksbehandling er aldeles useriøs.  Det er vitterlig Datatilsynet selv som har gjort de tidligere vedtak
mot forfatterens bruk av ovennevnte 3-4 ord.  Da kan ikke Datatilsynet avfeie nødvendig argumentasjon mot deres vedtak som
polemikk, men må akseptere at en forfatter er i sin fulle rett å imøtegå både feildefinisjoner og subjektive definisjoner fra
Datatilsynet.  Dermed er det derigjennom Datatilsynet som gjør seg til polemiker i sammenhengen.  For øvrig mottar jeg det jo som
en stor ære å bli oppfattet som polemiker da svært mange av våre historiske åndshøvdinger også innen litteraturen har fått den
betegnelsen av sine fiender.

I forbindelse med ofre for overgrep sine oppreisningsmuligheter og rettigheter henviser jeg også til FNs erklæring Ofre for misbruk
av makt, B underpunkt 18
FNs Declaration of Basic Principles of Justice for Victims of Crime and Abuse of Power Resolution 40/34 of 29 November
1985  Hentet fra FNs: http://www.un.org/documents/ga/res/40/a40r034.htm
Google-oversatt pkt. B 18 som mest relevante del.
B. Ofre for misbruk av makt
18. "Ofre" betyr personer som individuelt eller kollektivt har lidelse, herunder fysisk eller psykisk skade, følelsesmessig
lidelse, økonomisk tap, betydelig svekkelse av deres grunnleggende rettigheter, gjennom handlinger som ikke er en
overtredelse av nasjonale straffelov, men av internasjonalt anerkjente normer knyttet til menneskerettigheter.

Likevel er det innledningen som gir ytterligere grunnlag for å identifisere og offentliggjøre overgrep som ellers går 'under radaren' i det
offentlige og i rettsvesenet:
"Recalling that the Sixth United Nations Congress on the Prevention of Crime and the Treatment of Offenders
recommended that the United Nations should continue its present work on the development of guidelines and standards
regarding abuse of economic and political power,
Cognizant that millions of people throughout the world suffer harm as a result of crime and the abuse of power and that the
rights of these victims have not been adequately recognized,
Recognizing that the victims of crime and the victims of abuse of power, and also frequently their families, witnesses and
others who aid them, are unjustly subjected to loss, damage or injury and that they may, in addition, suffer hardship when
assisting in the prosecution of offenders,"
Ovenstående sier selvsagt ikke noe om hva som kan skrives i bøker eller ei, men gir grunnlag for å si noe om hvorvidt ofre for
maktmisbruk og overgrep fra det offentlige skal få anerkjent hva man har vært utsatt for.  Og slik sett er muligheten for offentliggjøring
av maktmisbruk og utøverne en udiskutabel og sentral rettighet.  Det er ikke anledning å undertrykke forfattere og media fra den type
offentliggjøring.

Datatilsynet har i sin oversendelse til PVN av 09.07.2018 sammenfattet og satt forfatterens anførsler i anken opp i 13 punkter.  Disse
er muligens noenlunde greit formulert uten at forfatteren har gått ordlyden så nøye etter, men det anbefales at PVN forholder seg til
anken i stedet for en slik grov forkortelse/sammendrag av den.  Når det derimot videre gjelder Datatilsynets etterfølgende merknader
til disse punktene deres på side 5 og utover så starter de allerede der med å angi usanne opplysninger i pkt. 1 angående å gi
ytringer på et nettsted et ISBN-nummer og "at det kunne bli aktuelt å organisere nettsiden som en bok..." osv.  Dette er jo aldeles
feil for å usynliggjøre bokens vitterlige eksistens.  Overgrepsboka er som velkjent for lengst utgitt som en bok i både papirutgave og
pdf-utgave med ISBN-nummer 978-1-36-615591-7 lenge før Datatilsynets behandling nå i 2018, nemlig 2.april 2017.  Jf. forlagets
egne opplysninger på: http://www.blurb.com/b/7847354-overgrepsboka 

Innholdet er senere kopiert inn på nettstedet som nå angripes av Datatilsynet.  Nettstedet offentlig.info ble opprettet for over 2 år
siden den 24.03.2016 er således selve bokens innhold med kapitlene angitt ute til venstre.  På et nettsted har man i tillegg mulighet
å tillegge linker, filmer m.m. hvilket er med å modernisere en selvbiografi sitt format til en multimodal utgivelse.  (Uten noen større
betydning for saken kan forfatteren opplyse PVN at Datatilsynets angivelse av bruk av annet nettsted til manuskript og bearbeidelse
er korrekt - nemlig kollega.info - hvor også de andre bøkene har vokst fortløpende ettersom manus ble utarbeidet/bearbeidet der.
Dette nettstedet er for lengst omgjort til Kollega Bokhandel hvor bøkene ligger for salg.)  Det er på ingen måte ulovlig å formidle et
manus eller en utgitt bok på et nettsted.  En lang rekke bøker ligger som kjent tilgjengelig slik via både Nasjonalbiblioteket og hos
andre både som utdrag og fullversjoner.

Hva gjelder de øvrige av Datatilsynets kommentarer til punktene de har formulert vil jeg henvise til mine tidligere innsendelser versus
Datatilsynets vedtak og innspill.  Forfatteren publiserer IKKE personopplysninger, men KUN sakprosa ved sin Selvbiografi.

Konklusjon vedrørende hvorfor Datatilsynets vedtak må gjøres ugyldig
1.a.
Overgrepsboka sine kapitler og overskrifter er ikke det minste problematiske.  Overskriften som kopiert inn i rammen nedenfor -
"Anmeldte overgripere" - er en mild norsk ordlyd som kun angir at nevnte fylkeskommune og personer er anmeldt.  Den er ikke på
noe vis utilbørlig i utrykket slik det kunne vært hvis forfatteren hadde skrevet "Dette er de helvetes ..... av noen overgriperne som er
anmeldt".  Selv om jeg som forfatter utmerket godt kunne gitt en slik mer glødende beskrivende overskrift på kapitlet så ville jeg vært
enig i at den type ordlegging ikke bør brukes.  I sin nåværende form er ordlyden derimot svært nøytral og akkurat passe dekkende
for en faktisk hendelse uten på noe vis å være "personopplysninger".
Kapittel 1
ANMELDTE OVERGRIPERE
1. Hordaland Fylkeskommune
    HR-direktør Geir Davidsen
    HR-sjef Johan Julius Meyer
    Rektor Magne Wiik
    Avdelingsleder Ståle Brattebø
For øvrig ville det være umulig å anonymisere navnene da det finnes adskillige uskyldige rektorer og avdelingsledere i HFK som da
blir mistenkeliggjort.  Som grundig beskrevet i selve anken så dreier ikke overgrepene og omtalen seg om f.eks privatpersonen
Magne Wiik slik Datatilsynet feilaktig krever sletting av.  Overgrepene og omtalen dreier seg om Rektor Magne Wiik som overgriper i
kraft av sin stilling.  Det er stor forskjell på å omtale f.eks. Rune Haugsdal positivt/negativt, mens derimot å omtale Fylkesrådmann
Rune Haugsdal er noe helt annet og handler om en stillingsutøvelse og ikke person.

Iht. Datatilsynets fremstilling av hva som skulle innbefatte "personopplysninger" så ville det da være like mye såkalte
"personopplysninger" dersom forfatteren omtalte de ovennevnte i deres posisjoner i rosende vendinger.  Er det mer kontroversielt å gi
den type angivelige "personopplysninger" et negativt fortegn fremfor et positivt kan man spørre seg.  Hvor går grensen ved hvilke
beskrivelser av fagperson/stillingsutøvelse som skulle være eller ikke være "personopplysninger" av disse: dyktig-ansett-hyggelig-
fantastisk-omgjengelig-kapasitet-alminnelig-kjedsom-tilbaketrukket-personalfientlig-antikvarisk-uegnet-elendig-svindler-overgriper-
forbryter-kriminell-diktator-guddommelig.  Går det en grense et sted mellom disse for hva som er "personopplysninger" og hva som
ikke er det etter Personopplysningsloven det henvises til når en forfatter sakprosaisk skal beskrive skjedde hendelser fra
fagpersoner/stillinger?  Det kunne være meget klargjørende å få vite hvilke av disse helt vanlige norske ord som er og ikke er
"personopplysninger" i Datatilsynets regelbok når grensen skal settes for hva som kan skrives i en selvbiografi eller journalistisk.

1.b.
Datatilsynet angriper her en setning i forordet i boken.  Denne beskriver kun et faktum i saken og er utledet av HR-direktør Geir
Davidsen sin grufulle ordbruk - med et enkelteksempel fra Arbeidsrettssaken - mot en sakesløs underordnet.  Det er på ingen måte
verken ulovlig eller "personopplysninger" å gjengi fra kriminaliserte utsagn og vitne fra åpne deler av en Arbeidsrettssak.  Tvert om er
det viktig at offentligheten får for øre hva som offentlig er.  Når den mannen kom med "bombe"-uttalelser mot en uskyldig i
rettslokalet da har han kriminalisert seg selv.

1.c.
Datatilsynet angriper det å gjengi selve 'anmeldelsene'.  Til dette er det kun som tidligere å anmerke at det er nødvendig å fremvise
politijuristens underslag av hva anmeldelsene gjaldt, samt hvordan henleggelser derpå gjøres av Statsadvokat med bakgrunn i slik
svindel fra politiet.  Når så er sagt, så er altså den henleggelse ikke lenger en henleggelse av forfatterens anmeldelse, men av ukjent
annet, hvorav tekst med navn kun gjenstår som en forfatters åndsverk og ikke som noen anmeldelse og uten å inneholde
"personopplysninger" - men kun som deltakende navn i en sakprosaisk selvbiografi.

1.d.
Datatilsynet angriper i dette punktet bokens kapittel 7 om svindel, med at det angivelig skal inneholde personopplysninger.  Dette er
selvsagt ikke tilfelle.  Det korte kapitlet inneholder kun en tekst om hvordan en navngitt HR-direktør har utført sin svindel mot Statens
pensjonskasse.  Det er ikke på noen måte "personopplysninger" å navngi fylkets øverste HR-direktør.  Innholdet er følgende:
Jeg har gjentatte ganger varslet både NAV og Statens Pensjonskasse at de er utsatt for SVINDEL fra Hordaland
Fylkeskommune.

Fylkeskommunens HR-direktør Geir Davidsen diktet opp et 'Formalkompetansetillegg' til meg på kr 25.000,- hvilket over
30 års forløp utgjør +/- kr 750.000,- som uføregrunnlag.
Dette gir urettmessige utbetalinger til meg siden jeg aldri har hatt, eller har grunnlag for noe 'Formalkompetansetillegg'.

Fylkeskommunens HR-direktør Geir Davidsen tilbakedaterte tillegget til et halvt år FØR rettssaken slik at det kunne se ut
som at jeg hadde hatt et slikt tillegg når jeg var ansatt.

Dette har jeg aldri hatt.
Ren SVINDEL altså fra HR-direktør Geir Davidsen.

NAV nekter å rydde opp og nekter enda til å svare meg mere.  Dette med henvisning til taushetsplikt.

Statens Pensjonskasse arbeider med saken etter min innmelding av svindelen.


Det er ikke personopplysninger å beskrive hvordan øverste stilling i fylkesadministrasjonen i Hordaland fylkeskommune - svindler og
skalter og valter med midler han ikke skulle hatt tilgang til.  At forholdet ikke gripes tak i fra varslete hhv. Fylkesrådmann og
Fylkesordfører m.fl. viser nødvendighet av den ytterligere varslingen som Overgrepsboka utgjør.  Ovenstående tekst har overhodet
intet med personopplysninger å gjøre.  Det å vise at en spesifikk HR-direktør ved svindel kan dele ut av en pensjonskasse sine
penger er viktig å få satt et lys på.  Dette er - utover lovbestemte statlige ordninger - de ansattes 'oppsparte midler' som
arbeidsgivere rundt om i landet ikke skal kunne ha kloen i til svindel.  Det er heller ikke her på noen måte ulovlig å gjengi en
hendelse fra åpne deler av en Arbeidsrettssak, - hvorav ovenstående delvis har foregått i rettssalen etter forhandlingene. 

2.
Under dette punktet pålegger Datatilsynet å anonymisere pdf-utgaven av Overgrepsboka.  Det er selvsagt ikke mulig å
anonymisere noe i en utgitt bok, og som også ligger på Nasjonalbiblioteket i både papir- og pdf-utgaven.  I tillegg til å være umulig så
er det heller ikke korrekt ut fra ovenstående øvrige forhold angitt i punktene 1.a-d.  For øvrig er noe av hensikten med et pdf-format at
det ikke skal kunne endres.  Det synes forfatteren utrolig at Datatilsynet kan gjøre vedtak som uansett vil være like umulig som å
redigere i Jens Bjørneboe sine samlede verker eller å anonymisere personer i hvem-som-helst av våre politikere sine selvbiografier. 
«Der man brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker.»  - Christian Johann Heinrich Heine 1797-1856.  Jøde, senere
svartelistet av nazistene hvor hans profeti viste seg skremmende nok å bli oppfylt i krematoriene akkurat hundre år senere.

At nå Datatilsynets direktør Bjørn Erik Thon denne gang har signert oversendelsen til PVN viser meg at saken er løftet - fra den
vanlige saksbehandler i Datatilsynet - til høyeste nivå.  Det stiller ikke saksbehandlingen i et bedre lys at direktøren nå innestår for
de feil og feilvurderinger Datatilsynet bringer til torgs.  Tvert om synes det forfatteren skremmende at direktør Bjørn Erik Thon slik
legitimerer og prøver å skjule og hindre offentliggjøring av begått og pågående samfunnskriminalitet ved å være villig til å stille sitt
navn og tittel til rådighet for å sensurere bort uønsket i utgitte bøker.

Jeg kan kort trekke sammenligning med i skrivende stund pågående Eirik Jensen-sak i politiet.  Han er heller ingen politiker, men var
kun en normal politiansatt på skiftende nivå i årenes løp.  Likevel angis han offentlig med stilling og navn, hele livshistorien og foto av
både ham og samboer m.fl. til det som må være en uhyggelig belastning.  'Forbrytelsene' hans er omtalt til minste detalj.  Han er
heller ikke så langt i saken endelig dømt for noe som helst.  Likevel tillater Datatilsynet (og kanskje PVN ?) at mannen herjes vilt
med i absolutt alle media med alskens beskyldninger om angivelig kriminalitet.  Jeg antar PVN selv klarer å trekke sammenligning
med dem jeg såvidt har nevnt i min sak med navn og aldeles ikke med foto etc.  Det opplyses i alle medium/nett både navnet og alt
hva Eirik Jensen er anmeldt og anklaget for.  Så hva Datatilsynet holder på med overfor min lille mediebedrift og
forfatterskap er fullstendig feil og blåst ut av alle proporsjoner !!!

Jeg minner også om de 2 bøkene jeg nevnte som eksempler på side 2 i anken av 03.04.2018.  Mitt tips til PVN er å lese disse for
ikke å gjøre forskjell på bøker utgitt på norsk forlag og hvorav en er tatt inn av Bokklubben, opp mot bøker utgitt på utenlandsk forlag. 
Innholdsmessig er disse 2 bøkene av samme art som mine innenfor det nå så aktuelle Varslingsområdet.  Og like fullt er absolutt
alle involverte angitt der med sine fulle stillinger og navn og i ulik grad beskrevet hvilken svindel og samfunnskriminell
virksomhet de har bedrevet.  Så hvorfor denne forskjellsbehandling fra Datatilsynet?

Jeg henstiller ellers til PVN å lese hele min anke grundig og bare merke seg eventuelle overlappinger i herværende kommentarskriv.

For øvrig synes det klart også etter den nylige lovendring til personopplysningsloven at det som eventuelt skulle anses som
personopplysninger er unntatt hva gjelder litterære ytringer:
§ 3. Forholdet til ytrings- og informasjonsfriheten
For behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske
eller litterære ytringer gjelder bare bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 24, 26, 28, 29, 32 og 40 til 43, jf.
personvernforordningen kapittel VI og VIII og kapittel 6 og 7 i loven her.
Uten min mulighet til tilgang lenger og kjennskap til opprinnelig tekst i § 7 viser ovenstående tekst i den nye § 3 til ordet
"utelukkende" hva gjelder de journalistiske formål.  Hva gjelder kunstneriske og litterære ytringer så heter det "med henblikk på" -
hvilket uansett gir full åpning for å utgi en selvbiografi (også på internett) med andre navn angitt enn kun forfatterens - enn hva
Datatilsynet prøver å inngi i sitt vedtak.  For øvrig er jo også utgivelsene fullt ut til journalistisk formål siden forfatteren også driver sin
mediebedrift.  Uansett vurdering er mine bøker utgitt "med henblikk på" "kunstnerisk og litterære ytringer" - hvilket utgitt sakprosa i
kategorien selvbiografi vitterlig alltid er.

Det kan være verdt å merke seg PVN sine begrunnelser i oppheving av Datatilsynets forrige vedtak.  Disse begrunnelser er like
korrekte og gyldige fortsatt selv om muligens paragrafene det henvises til er fornyet og har skiftet sifre.  Jeg limer for ordens skyld
inn PVN sin ordlyd:
Vurdering av forholdet til ytringsfriheten etter personopplysningsloven § 7
Nemnda mener videre at Datatilsynet må vurdere på nytt om As publiseringer omfattes av personopplysningsloven § 7, slik
at det ikke er krav om behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven § 8 eller § 9.

Nemnda mener Datatilsynet har lagt til grunn en for snever forståelse av hva som skal regnes som «journalistiske formål», jf.
personopplysningsloven § 7.

Nemnda vil i den sammenheng påpeke at loven er medienøytral, og at journalistisk virksomhet må anses å omfatte mer enn
den profesjonelle nyhetsjournalistikk. Dette følger allerede av forarbeidene til personopplysningsloven, se Ot. Prp. nr. 92
(1998-99), hvoretter departementet understreker på side 80 at
«[d]ette betyr f.eks at det ikke kan gis unntak bare for journalister, men for enhver som behandler personopplysninger i
journalistisk øyemed. Sett fra et ytringsfrihetsynspunkt er dette positivt, fordi enkelte grupper ikke får bedre mulighet til å
ytre seg enn andre.»

Nemnda viser i denne sammenheng også til Dag Wiese Schartum, Lovkommentar, som legger til grunn at «unntaket i § 7
går lenger enn det direktivet legger opp til, men det kan likevel være tvil om unntaket går langt nok i forhold til EMK art. 10».
Etter nemndas syn understreker dette betydningen av å vurdere de enkelte, konkrete ytringer, i tillegg til at det er grunn til å
vurdere om EMK art. 10 supplerer personopplysningsloven § 7.

Nemnda viser til tidligere saker hvor dette er blitt vurdert, jf. blant andre PVN-2005-03 Psykopat.no og PVN-2007-05
Fosterforeldre.

Likedan er det heller ikke noe nytt i Datatilsynets nye vedtak som endrer noe i forhold til PVN sitt grunnlag for å oppheve vedtaket
begrunnet i andre paragrafer.  Jeg limer inn ordlyden fra PVN som fortsatt er nøyaktig like gyldig som opphevingsårsak:
Vurderingen av om A har behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven §§ 8 og 9.
Når det gjelder spørsmålet om A behandler sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b),
mener nemnda at Datatilsynets lovtolkning ikke er korrekt. Datatilsynet skriver i vedtaket at begrepet «mistenkt» skal tolkes
etter en alminnelig språklig forståelse.

Nemnda bemerker at personene som omtales av A har aldri har vært mistenkt etter straffeprosesslovens bestemmelser,
men er utelukkende anmeldt av A for ulike angivelige lovbrudd. Etter ren språklig forståelse av ordlyden faller dette utenfor
personopplysningslovens definisjon av sensitive personopplysninger. Opplysningene i saken gir ingen holdepunkter for at
personene A omtaler på noe tidspunkt har vært mistenkt. Personopplysningslovens begrep "mistenkt" kan omfatte tilfeller
der det ikke er innledet straffesak. Det vises her til merknadene til personregisterloven (1978) §§ 6 og 9 i Ot.prp.nr. 34 (1986-
87) side 24, som er videreført i personopplysningen. Det fremgår der at registre opprettet av private vaktselskap over
personer som er pågrepet med stjålne varer uten at det er inngitt anmeldelse kan anes som sensitive personopplysninger.
Nemnda mener imidlertid faktum i saken skiller seg vesentlig fra dette eksempelet. Nemnda har tidligere vurdert begrepet
«mistenkt» i PVN-2008-02, hvor det ble lagt til grunn at en beslutning om varetektsfengsling faller inn under ordlyden i § 2 nr.
8 bokstav b. En person som er varetektsfengslet har imidlertid status som siktet etter straffeprosessloven.

Nemnda mener derfor Datatilsynets lovtolkning av begrepet "mistenkt" i § 2 nr. 8 bokstav b er uriktig. En eventuell utvidelse
av lovens anvendelsesområde til personer som er anmeldt er en lovgiveroppgave. Nemnda har forståelse for at As omtale av
personene som påståtte lovbrytere oppfattes som belastende og sjikanøse. Dette medfører imidlertid ikke at det er tale om
behandling av sensitive personopplysninger. Etter nemndas syn er Datatilsynets lovanvendelse på dette punkt uriktig, og
vedtaket må også av denne grunn oppheves.

Datatilsynet har uttalt i saksdokumentene at e-bøker er unntatt vedtaket, jf. bl. a. oversendelsesbrev fra tilsynet til nemnda
datert 1.3.2017. Dette fremgår vel å merke ikke av vedtaket, men nemnda forstår korrespondansen i saken slik at tilsynet
mener e-bøker ikke er omfattet.

Oppsummeringsvis er nemnda kommet til at vedtaket lider av både formelle feil og lovanvendelsesfeil.

Slik jeg leser og forstår ovennevnte begrunnelser og avgjørelse i PVN sitt forrige vedtak så virker dette å være i tråd med hva en
forfatter og media er i sin fulle rett til.  Jeg oppfordrer derfor PVN til fortsatt å grunngi på samme måte i nytt vedtak mot Datatilsynets
vedtak.  Som f.eks. følgende to sitat:
"Nemnda mener Datatilsynet har lagt til grunn en for snever forståelse av hva som skal regnes som «journalistiske formål», jf.
personopplysningsloven § 7."
og
"Nemnda har forståelse for at As omtale av personene som påståtte lovbrytere oppfattes som belastende og sjikanøse. Dette
medfører imidlertid ikke at det er tale om behandling av sensitive personopplysninger."

Avslutningsvis vil jeg illustrerende nok trekke frem noen få eksempler fra ulike media med ulik bruk av norske ord knyttet til personer
som "personopplysninger" som PVN bør trekke sammenligninger med (som bl.a. også de 2 forannevnte bøkene m.m) i forhold til hva
jeg i journalistisk sammenheng og som forfatter har utgitt.  Ved enkle Google-søk dukker det opp adskillig som Datatilsynet
tydeligvis lar passere av samme og lignende ord om spesifikke personer som jeg har benyttet.

Først fra VG som titulerer seg selv som Norges mest leste nettavis:
https://www.vg.no/spesial/2017/addictologi/
VG fremsetter her "personopplysninger" mot ikke-politiker, men eneeier Laila Mjeldheim av DNK at hun var under etterforskning for
bedrageri:
Mjeldheim ble eneeier av «Det Norske Kartselskapet» i 2014. 
På dette tidspunktet var selskapet under etterforskning av Oslo politidistrikt for å ha bedratt kunder gjennom over- og
dobbeltfakturering.
Hvilket er eksakt det samme forhold som jeg beskriver om HR-direktør Geir Davidsen som ved tilsvarende svindel/bedrag oppgir
feilaktige tall og ansettelsesforhold til SPK.

Så fra Ymte som titulerer seg som Norges minste nettavis:
https://www.ymte.no/oivind-bergh-en-voldelig-venstreekstremist/
Ymte fremsetter her "personopplysninger" mot ikke-politiker Øivind Bergh som både lystløgner, voldelig og manipulerende
ondskap:
Øivind Bergh fra Bergen er først og fremst kjent som en notorisk lystløgner og desinformant. Han er også voldelig.
Politiet i Bergen er godt kjent med Øivind Bergh. Gjennom årenes løp har Bergh blitt anmeldt en lang rekke ganger for sjikane, løgn,
desinformasjon, netthets og forfølgelser.
Manipulerende ondskap
Øivind Bergh er etter hvert blitt godt kjent nasjonalt. En som uten skrupler søker å ødelegge andre menneskers liv med alle
midler.
Hvilket er eksakt den samme ordlyd "ondskap" og "ødelegge andre menneskers liv" som jeg beskriver om 4 navngitte personer.

Så Dagbladet:
https://www.dagbladet.no/sport/mika-hedres-fint-a-fa-en-svindler-pa-sokkel/66914586
Dagbladet fremsetter her "personopplysninger" mot en ikke-politiker som beskyldning uten noen sitattegn, nemlig mot Mika Myllylä
som svindler:
Mika hedres: Fint å få en svindler på sokkel
Hvilket er eksakt det samme ord "svindler" som jeg beskriver om HR-direktør Geir Davidsen som ved tilsvarende svindel oppgir
feilaktige tall og forhold til SPK.

Så Hegnar:
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2017/04/Den-stoerste-drittsekken-paa-Oslo-Boers
Hegnar fremsetter her "personopplysninger" mot en ikke-politiker Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt som drittsekk:
- Ombudstvedt fremstår for markedet som den største dritsekken på Oslo Børs
Hvilket er adskillig sterkere ordbruk fra Hegnar enn hva jeg gjør meg bruk av siden jeg ikke bruker nedsettende
personkarakteristikker om personene.

Så Nattog dag:
http://www.nattogdag.no/2010/10/de-notoriske-norges-topp-10-kriminelle/
Nattog dag fremsetter her "personopplysninger" mot 10 navngitte ikke-politikere at de er kriminelle:
Hold dere fast, dette er kongerikets ti mest notorisk kriminelle
Minst én av disse navngitte omtalte er/var alvorlig syk og skulle aldri vært tillatt eksponert i media av verken Datatilsynet eller PVN. 
Utover dette er en rekke lovbrudd detaljert beskrevet pr. kriminell som "personopplysninger".  Uansett sterkere enn min ordbruk da
jeg ikke har angitt noen av mine overgripere som verken "notorisk" eller "mest" kriminell i kongeriket.

Så TV2:
https://www.tv2.no/a/7506347/
TV2 fremsetter her "personopplysninger" mot 8 navngitte ikke-politikere at de er forbrytere og terrorister med en rekke lovbrudd
detaljert beskrevet pr. kriminell som 'personopplysninger':
Dette er åtte av Norges mest ettersøkte menn
Igjen: Uansett sterkere enn min ordbruk da jeg ikke har angitt noen som "mest" kriminell i landet.



Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at både anke/påklage og dette kommentarskriv som vanlig fortløpende tillegges Overgrepsboka -
ikke mulig i papir- eller pdf-utgaven - men i www.overgrepsboka.no.  Ingen overgripere/svindlere sine navn anonymiseres fra
forfatterens hånd da hans påklage og denne kommentar er offentlige dokument.


Svein Harkestad





Start